Vanlige plager

Vanlige plager

Her finner du mye informasjon om ulike plager. Dette er kun et lite utvalg av informasjon. Spør oss om det er noe du lurer på.

Nakkesmerter

Nær halvparten av alle kiropraktorens pasienter oppsøker hjelp for forskjellige nakkeproblemer. Nakkens funksjoner er kompliserte og spiller en helt sentral rolle i bevegelsesapparatet. Finmekanikken i nakken består av et intrikat samspill mellom ledd, følsom dyp muskulatur og store deler av nervesystemet. Vi er derfor helt avhengig av at nakkens finmekanikk er intakt for å holde balansen, utføre presise bevegelser og orientere oss etter sanseinntrykk fra syn og hørsel.

Nakkesmerter inndeles vanligvis i akutte og kroniske nakkesmerter.

Akutte nakkesmerter

Et akutt nakkekink oppstår tilsynelatende plutselig uten noen ytre årsak eller direkte skade. Ofte har kinket underliggende årsaker, som har utviklet feilfunksjoner i nakkens muskler og ledd over tid:

  • Anspenthet pga. stress, intens konsentrasjon over tid, irritasjon, støy, lysforhold osv.
  • Trenger du nye briller? Det kan være sammenheng med nakkesmerter og dårlig syn
  • Ugunstige arbeidsstillinger
  • Statisk og ensidig arbeid
  • Gal liggestilling (sovne på sofaen)

Nakkekink

Vanlige symptomer:

  • Nakken låser seg plutselig og blir stiv og smertefull.
  • Du våkner med kink om morgenen
  • Smerten sitter ofte i et bestemt punkt i nakken
  • Hodet holdes på skakke for å unngå smerten
  • Vanskelig å dreie på hodet eller se til siden uten å samtidig snu hele kroppen
  • Smertene kan være intense – umulig å løfte hodet uten å hjelpe til med armene
  • Smertene forverres gjerne i løpet av de første 1-2 dagene for så å bli gradvis bedre
  • Noen blir raskt bra, men hos andre kan stivheten vedvare i uker og måneder

Nakkeskader

Nakkeskader oppstår når nakken utsettes for en ytre kraft eller ulykke. Vanlige skademekanismer er nakkeslengskade etter påkjørsel bakfra, fall og idrettskader, slag mot hodet eller ansikt osv.

Kroniske nakkesmerter

Hvis nakkesmertene vedvarer i over 3 måneder kalles smertene for kroniske. Spesielt etter nakkeskader er det vanlig å utvikle kroniske smerter. Mange blir naturlig nok redd for å bevege nakken etter en skade og glir inn i en ond sirkel med et stivt og unaturlig bevegelsesmønster for å unngå smerter. Dette er også grunnen til at en i dag fraråder langvarig bruk av nakkekrage etter akutte skader.

En skade i nakken kan utvikle seg til et sammensatt smertebilde:

  • Nakkesmerter
  • Smerter mellom skulderbladene
  • Ryggsmerter
  • Utstrålende smerter til skulder og arm
  • Prikking og nummenhet i armer og fingre
  • Svimmelhet
  • Hodepine
  • Ansiktssmerter
  • Nedsatt konsentrasjon
  • Økt tretthet og søvnforstyrrelser er også vanlig ved nakkeskader

Cervicobrachialgi / Nerverotsaffeksjon

Når nerverøttene nederst i nakken kommer i beknip som følge av skiveprolaps og/eller forkalkninger som følge av slitasjeforandringer kan det oppstå intense smerter ut i armen på samme måte som en kan få isjias fra korsryggen.

Når du bør oppsøke en kiropraktor

Etter nakkeskade:

  • Ta kontakt på et tidlig stadium slik at du får hjelp til å komme raskest mulig tilbake til normal funksjon og kan forebygge utvikling av kroniske smerter
  • Når du har smerter eller er usikker på om noe er galt med nakken din
  • Kiropraktoren vil undersøke deg og finne ut hva som feiler deg, kunne gi deg gode råd og behandling om nødvendig.
  • OBS: Har du høy feber og store smerter når du bøyer nakken bør du snarest oppsøke lege i tilfelle hjernehinnebetennelse
  • Når du ikke raskt blir bedre i nakken
  • Kiropraktoren vil vurdere om du trenger behandling, eller henvise deg til andre spesialister
  • Dersom det er nødvendig med røntgenundersøkelse, CT eller MR
  • Når du ikke kan gå på jobb på grunn av nakkesmerter har kiropraktoren sykemeldingsrett inntil 12 uker.

Kiropraktisk behandling av nakkesmerter:

De fleste nakkesmertepasienter har god nytte av kiropraktorbehandling. Kiropraktisk behandling søker å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for å redusere smerte, fremme generell helse og gi økt livskvalitet.

I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Tverrfaglig samarbeid kan være nyttig.

Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Leddkorreksjon av nakkens ledd.
  • Bløtvevsbehandling
  • Stabiliserende trening
  • Råd om øvelser

Når du har nakkesmerter:

  • Ved akutt nakkekink og -skader kan kuldepakninger gi lindring
  • Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie stillinger, gjerne liggende noen ganger i løpet av dagen slik at nakkemusklene får slappet av
  • Konsentrer deg om å slappe av, slik at du beveger deg så uanstrengt og naturlig som mulig selv om det gjør vondt – si til deg selv at det går over
  • Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. Du kan ha nytte av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter for å lindre smerter i akuttfasen.

Slik kan du selv forebygge:

  • Unngå ensidig bevegelse og langvarige, ugunstige stillinger i nakken. Har du stillesittende arbeid så ta hyppige korte pauser, gjerne en liten spasertur og varier arbeidsstillingen din så ofte du kan.
  • Hold deg i god fysisk form; er du veltrent får du bedre og riktigere muskelbruk
  • Whiplash kan forebygges med å prioritere sikkerhet i bilen. Juster nakkestøttene til passende høyde.
  • Gjør enkle nakkeøvelser. Kiropraktoren kan veilede deg.

Ryggsmerter

Er den vanligste plagen i nerve-muskel-skjelettapparatet og samfunnets dyreste enkeltlidelse.

Akutt vondt i ryggen (også kalt akutt lumbago) er en smertefull men som regel ufarlig tilstand. Mange blir raskt bedre men tilbakefall er dessverre vanlig. Enkelte ganger forverres tilstanden til isjias eller utvikler seg til en kronisk tilstand med gjentatte tilbakefall eller vedvarende smerter (kronisk lumbago).

Årsakene til akutte ryggsmerter er mange og sammensatte. Derfor må forebygging og behandling tilpasses individuelt og sees i et helhetsperspektiv. Søk derfor kyndig hjelp hos din kiropraktor for dette.

Vanlige symptomer:

  • Oppstår akutt eller gradvis
  • Smertefull og stiv korsrygg, verst om morgenen og ved sitting
  • Kom-i-gang-smerter etter langvarig ro
  • Best å gå og ligge
  • Ryggskjevhet for å unngå smerte
  • Ryggen svikter
  • Smerter ned i hofte og ben

Vanligste årsaker:

  • Arvelighet
  • Lite fysisk aktivitet
  • Overvekt
  • Plutselige overbelastninger
  • Aktivitet med gjentatt feilbelastning
  • Psykiske belastninger og mistrivsel

Utbredelse og varighet:

  • 4 av 5 vil få vondt i ryggen i løpet av livet
  • Halvparten av oss har hatt plager det siste året
  • 1 av 10 har ryggsmerter nå

Kiropraktisk behandling av ryggsmerter

Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Bløtvevsbehandling
  • Rehabilitering
  • Råd og veiledning
  • Hjemmeøvelser

Hva du kan gjøre

Ved akutt vondt i ryggen: Finn en så smertefri stilling som mulig slik at klarer å slappe av. Start med forsiktige bevegelser med denne stillingen som utgangspunkt. Begynne å gå så snart du klarer det. Hurtig gange er ofte bedre enn forsiktig gange dersom man klarer dette.

Konsentrer deg om å slappe av slik at du beveger deg så uanstrengt og naturlig som mulig selv om det gjør vondt. Si til deg selv at det går over.

Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie stillinger. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å overdrive. Gå heller mange korte turer enn én lang.

Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og opptar normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. Du kan ha nytte av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter for å lindre smerter i akuttfasen.

Tverrfaglige retningslinjer (Nasjonalt Ryggnettverk 2002)

De fire behandlingstiltakene som er dokumentert effektive for ryggsmerter og klart anbefales i retningslinjene er:

  • Oppfordre til bevegelse og aktivitet
  • Manipulasjonsbehandling
  • Reseptfrie smertestillende medikamenter
  • Generell trening/mosjon

Overforsiktighet i form av unødvendig sengeleie og passivitet frarådes da dette dokumentert gjør galt verre. Retningslinjene som du finner på ryggnett.no er dermed helt i tråd med kiropraktikkens grunnregler og tradisjon.

Slik kan du selv forebygge:

  • Hold deg i form gjennom lystbetont mosjon og variert aktivitet
  • En halvtimes daglig tur, helst på variert og mykt underlag, smører ryggen
  • Aktiviteter som gange, sykling eller svømming gjør godt for hele kroppen
  • Varier arbeidsstillingen; den beste sittestillingen er den neste
  • Søk trivsel rundt egen arbeids- og livssituasjon

Når du bør oppsøke en kiropraktor

Når du har smerter eller er usikker på om noe er galt med ryggen din. Kiropraktoren vil undersøke deg og finne ut hva som feiler deg, kunne gi deg gode råd og behandling om nødvendig.

Når du ikke raskt blir bedre i ryggen. Kiropraktoren vil vurdere om du trenger behandling, eller trenger henvninges til andre spesialister.

Dersom det er nødvendig med røntgenundersøkelse, CT eller MR. Kiropraktoren kan henvise til de undersøkelsene du behøver.

Når du ikke kan gå på jobb på grunn av ryggsmerter.

Skuldersmerter

Smerter i skulderen er svært vanlig og kan ha flere forskjellige årsaker som kan diagnostiseres og behandles hos kiropraktor.

Alle armbevegelser er avhengige av en god, normal rytmisk bevegelse mellom skulderblad, rygg, krageben og skulder. Dersom skuldermekanikken ikke fungerer vil dette gi feilbelastninger i nakke, rygg, skuldre og armer.

Fellesnevnere for de vanligste skulderlidelsene er akutt skade eller feilbelastning over tid.

Skulderbladenes stilling og støttemuskulatur spiller en spesielt viktig rolle ved alle armbevegelser. Ensidige arbeidsstillinger gjør at armene lett blir holdt litt ut fra siden av kroppen med runde, fremoverbøyde skuldre. I denne stillingen mister skulderbladet sin muskulære støtte og de små, stabiliserende skuldermusklene overbelastes. Det kan da bli trangt for senene som går innunder kragebenet frem til selve kuleleddet i skulderen.

Over tid kan lett det oppstå slitasjeforandringer i sener og ledd. Ved traumatiske skader kan det oppstå rupturer i senene rundt skulderleddet (rotator-cuff senene).

Slik kan du selv forebygge skuldersmerter:

  • Unngå overbelastninger og ensartede løft
  • Unngå mye og ensartet jobbing i skulderhøyde
  • Tren skuldermusklene dine
  • Ha en god holdning; rett deg opp så faller skuldrene på plass
  • Oppsøk kyndig hjelp i tide

Akutte skulderskader

Disse skadene forekommer spesielt innen idretter med risiko for fall og kollisjoner. I noen idretter som f.eks. ishockey er forekomsten av skulderskader hele 20 prosent. Ved fallskader hos yngre mennesker, er det kravebensbrudd som dominerer. Hos ungdom og yngre voksne er det skader i acromioclavicularleddet (leddet mellom kraveben og skulderblad) samt skulderluksasjon (skulderen ute av ledd) som er vanligst. Middelaldrende vil oftest få skader i skulderapparatets (skulderbuen) muskler og sener. Hos eldre dominerer bruddskadene. Dette gjelder spesielt kvinner som er osteoporotiske (benskjøre). Diagnostisk ultralyd er et av de mest nøyaktige verktøy for å diagnostisere skader på sener (avrivninger) og leddbånd. Dette er et tilbud vi har her ved Kiropraktorklinkken og er en viktig del innen idrettskader, da særlig når det gjelder når man kan gå tilbake til trening.

Vi ved kiropraktorklinikken har formalkompetanse på å diagnostisere tilstander i skulderapparatet.

De største leddnære musklene som stabiliserer skulderleddet heter supraspinatus, infraspinatus og subscapularis, sammen utgjør de deler av det vi kaller rotatorcuffen. Det er i senene til disse musklene at det oftest oppstår skade. Da ofte i form av tendinopati som er en fortykning / degenerasjon av senen. Med dette følger ofte kalknedslag i senen, og væske i slimposen som blir irritert. Senen blir tykk og kommer i klem når armen løftes over hodet. Dette kalles impingement-syndrom.

Hvis man diagnostiserer tendinopati tidlig, kan dette ofte reverseres med behandling og trening. Dersom skaden har stått lenge kan den bli bedre symptommessig, men senenforandringene er ofte vanskeligere å forbedre.

Vanlige symptomer ved tendinopati / impingement:

  • Skarp smerte i skulderen når en løfter armen sideveis og opp, særlig over skulderhøyde
  • Smerter om natten, spesielt ved ligging på skulder
  • Verk i overarmen rett nedenfor skulderen, noen ganger helt ned til underarm og hånd
  • Hoven, varm og øm muskulatur

Dette kan du gjøre selv:

  • Plasser is eller kuldepakninger i ca. 20 min på smertestedet
  • Ved store akutte smerter kan et fatle være til hjelp de første par dagene
  • Lett bevegelse uten store smerter er bra, men unngå de mest smertefulle bevegelsene
  • Unngå å ligge på den vonde skulderen

Forkalkninger i skulderen

Ved langvarig tendinopati og overbelastning oppstår det arrvev og forkalkninger langs senen som blir fortykket. Forkalkningene kan sees på diagnostisk ultralyd og gi opphav til kronisk impingement-syndrom.

Frossen skulder

Dette er en skade som oppstår i skulderleddets leddkapsel som får kapselen til å trekke seg sammen over tid. Frossen skulder kalles også adhesjons kapsulitt. Dette oppstår gjerne som en spontan reaksjon hos pasienter som har hatt skulderplager tidligere eller etter skader som brudd i overarm eller håndledd. Tilstanden er svært smertefull den første tiden samtidig som skulderleddet tilstivnes og vanskeliggjør løft av armen. Etter hvert avtar smertene, men skulderleddet er fortsatt stivt i mange måneder. De fleste blir bra etter hvert og får bevegeligheten tilbake i løpet av 1-2 år. Det har blitt publisert artikler som demonstrer endringer i senestrukturene rundt skulderen ved adhesjonskapsulitt. Dette kan sees på diagnostisk ultralyd, men diagnosen er i stor grad klinisk. Det er også studier som indikerer at tidlig kortisoninjeksjon intraartikulært (inn i leddet) kan gi god smertelindring.

Kiropraktisk behandling av skuldersmerter

Hovedmålsettingen ved all kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I en hver form for skulderskade, er det særdeles viktig med riktig diagnose for å få rett behandling.

Ved skulderplager vil kiropraktoren både behandle skulderen lokalt for å dempe smerte samt gjenopprette normal bevegelighet i nakke, skulderblad, krageben og skulderledd.

Ved valg av behandlingsstrategi for den enkelte pasient, legger kiropraktoren vekt på å se pasienten i en helhetlig sammenheng. Hvis det foreligger mistanke om at skuldersmertene skyldes annen sykdom vil du bli henvist til videre undersøkelser hos lege.

Kiropraktorbehandlingen består av en rekke behandlingsmetoder hvor kiropraktoren hovedsakelig bruker hendene for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Bløtvevsbehandling
  • Spesifikk trening
  • Øvelser, råd og veiledning

Smerter i brystryggen

Smerter i øvre del av ryggen mellom skulderbladene rammer svært mange av oss. Det er kanskje ikke så rart når vi tenker på alt kontorarbeid som utføres i høyt tempo med runde skuldre, fremoverbøyd hode og anspente armer. Ofte sprer smerten seg opp til nakken, ut i skuldre og armer eller frem til brystet.

Vi har alle naturlig nok stor respekt for brystsmerter av frykt for hjerteproblemer. Ta derfor alltid brystsmerter alvorlig, selv om bare 20 prosent av pasienter med brystsmerter som blir undersøkt med tanke på hjertesykdom har en faktisk hjertelidelse. Noen pasienter har brystsmerter som skriver seg fra brystryggen.

Skal jeg oppsøke lege eller kiropraktor?

Mange opplever stor redsel for hjerteinfarkt når de kjenner smerter i brystet. Hvis du har ett eller flere av symptomene under, eller har høy risiko for hjertesykdom bør du søke legehjelp.

Klassiske varselstegn på et hjerteinfarkt eller angina:

  • Sterke, klemmende smerter ofte i et bånd rundt brystet
  • Smerten kan stråle opp til nakken og ut i armen, vanligvis i den venstre siden, men også i den høyre
  • Pustevansker
  • Klam, blek og svettende
  • Høy puls
  • Forverres ved fysiske anstrengelser
  • Angina varer ofte bare noen minutter; et infarkt vanligvis mer enn 30 min.

Risikofaktorer for hjerteinfarkt eller angina:

  • Røyking
  • Alder over 50 år
  • Diabetes
  • Kjente hjerte-kar-problemer som f.eks. høyt blodtrykk
  • Hjerte-kar-problemer i nær familie

Hvis du derimot ikke har tegn på hjertesykdom, eller allerede har vært undersøkt av lege uten at dette er påvist, ta kontakt med kiropraktor som er ekspert i å finne ut om årsaken til smertene ligger i muskelskjelettsystemet.

Hvis kiropraktoren mistenker at smertene skyldes andre årsaker, for eksempel i fordøyelsessystemet, luftveier eller hjertet, vil du bli henvist til videre undersøkelser hos lege hvis nødvendig.

Vanlige tegn dersom brystsmertene kommer fra muskel- og skjelettsystemet:

  • Skarpe, krampaktige smerter i brystet, ofte på siden
  • Smertene stråler fra ryggen frem mot brystet.
  • Konstant verk som kan vare i timer eller dager
  • Forverring ved bruk av armer, nakkebevegelser eller ved dyp innpust
  • Smertene varierer med kroppsstillingen
  • Tidligere plager med rygg og nakke

Smerteårsaker i muskel- og skjelettsystemet:

  • Akutte feilfunksjoner (leddlåsninger) i leddene mellom ribben og ryggsøyle
  • Dårlig holdning som låser pusten
  • Stress og ensidige arbeidsstillinger
  • Angst og depresjon påvirker holdning, pust og smerteopplevelse
  • Ribbensbrudd
  • Skiveprolaps i nakken
  • Kompresjonsfrakturer og osteoporose (benskjørhet)

Utbredelse og varighet

Plager i øvre del av ryggen er svært vanlig i dagens moderne samfunn med ensidige arbeidsstillinger, stress og høyt arbeidstempo. Dette kombinert med manglende bevegelse og jevnlig aktivitet kan gi opphav til akutte, stikkende brystsmerter og rammer ofte yngre mennesker hvor man ikke forventer hjertesykdom.

Kiropraktisk behandling av ryggsmerter

Det er mange som har opplevd god hjelp hos kiropraktor for smerter mellom skulderbladene og akutte smerter som stråler frem i brystet. Kiropraktorens viktigste oppgave vil alltid være å utelukke alvorlige årsaker til smerten som krever legebehandling. I behandlingen brukes en rekke forskjellige metoder og teknikker for å redusere smerte og gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling av stive og smertefulle ledd
  • Bløtvevsbehandling
  • Holdningskorreksjon
  • Råd om arbeidsteknikk
  • Råd om pusteteknikk
  • Bevisstgjøring av eventuelle psykiske årsakssammenhenger

Dette kan du selv gjøre:

  • Ved akutte låsninger kan en kuldepakning lindre
  • Lett bevegelse, hurtig gange kan hjelpe
  • Hvile, stress ned og fokuser på dyp og rolig pust

Svimmelhet

Svimmelhet er en av våre vanligste helseplager og et symptom på at kroppens balansesystem ikke fungerer som det skal. Dette kan det være mange årsaker til.

Balansesystemet består av flere sentre i hjernen som mottar og bearbeider sanseinformasjon fra syn, balanseorganene i det indre øret og bevegelsesapparat. Svimmelhet oppstår når hjernen vår oppfatter informasjonen den får om kroppens posisjon fra de ulike sansene våre som motstridende.

Vanlige symptomer på svimmelhet

Ordet svimmelhet er en generell beskrivelse av et symptom som oppleves svært individuelt fra person til person. I medisinsk språk bruk skiller vi språklig mellom svimmelhet og vertigo.

Svimmelhet er en følelse de fleste av oss har opplevd. Man føler seg ustabil og ustø, og opplever en gyngende og vaklende følelse. Mange føler seg ør i hodet og det svartner for øynene.

Vertigo er en mer intens og kraftigere opplevelse av at enten omgivelsene eller en selv roterer; en karuselliknende følelse (gyratorisk vertigo). Andre opplever en gyngende følelse som om man er om bord på en båt (nautisk vertigo).

Årsaker til svimmelhet

Balansen din er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer og kroppens muskler og ledd. Svimmelhet kan derfor være et symptom som kan ha mange forskjellige årsaker. De fleste årsakene til svimmelhet er heldigvis ufarlige.

Dersom svimmelheten din ledsages av symptomer som hørselstap, kraftig øresus, synsforstyrrelser, feber, kraftig hodepine, hjertebank, brystsmerter eller pustevansker, bør du kontakte lege for å utelukke underliggende sykdomstilstander.

I balansesentrene i hjernestammen og lillehjernen registreres og samordnes all informasjon fra sanseorganene. Så lenge balansesentrene fungerer og får tilstrekkelig informasjon fra sanseorganene, har vi en følelse av å være i likevekt.

Feilfunksjoner og sykdomstilstander i ett eller flere av disse systemene kan derfor gi opphav til svimmelhet.

Synssansen

Er svært viktig for balansen. Dette merker du godt dersom du forsøker å holde balansen med lukkede øyne. Motsatt blir du ofte mindre svimmel og får bedre balanse hvis du fester blikket på et fast punkt, f.eks horisonten når du er om bord i en båt.

Hvis du har vært i en simulator har du opplevd hvor mye synsinntrykk betyr for balansen.

Balanseorganene

Disse sitter i det indre øret og kalles for labyrinten. Fra labyrinten går balansenerven inn til hjernestammen. De vanligste problemene her er:

  • Krystallsyke (Godartet stillingssvimmelhet eller BPPV): Det kan dannes krystaller inne i labyrintens bueganger som skaper falske signaler om at det går rundt. Kommer ofte akutt og gir kraftige svimmelhetsanfall når en skifter stilling. Anfallene ledsages av noen karakteristiske små og nesten umerkelige rykninger i øyemuskulaturen som kalles nystagmus. Kan ofte behandles enkelt, trygt og effektivt med Epleys-manøver som de fleste kiropraktorer behersker.
  • Betennelse på balansenerven (Vestibularisnevritt): Kan komme i forbindelse med virusinfeksjon fra for eksempel hals, bihule eller øre. Symptomene her kan være mer konstante og er ikke så avhengige av hode- eller kroppsposisjon. En betennelse på balansenerven vil som oftest forsvinne av seg selv etter 3-6 uker. I svært få tilfeller vil disse symptomene være plagsomme over lengre perioder.
  • Menieres sykdom: Menieres sykdom er en plagsom og vedvarende, men ikke livstruende form for svimmelhet. Symptomene kommer i anfall med voldsom svimmelhet, lyder i det angrepne øret og hørselstap som øker under anfallet. Hørselen vil etter hvert svekkes. Årsaken til lidelsen er ukjent, men sannsynligvis spiller flere faktorer en rolle; bl.a. virus, arvelige faktorer og visse typer allergi eller matintoleranse.

Sanseinformasjon fra hud, muskler og ledd

Dette systemet bidrar til å opprettholde balansen din gjennom en kontinuerlig strøm av tilbakemeldinger fra ledd, sener og muskler i hele kroppen til balansesentrene. Små følenerver registrerer bevegelse og posisjon i alle deler av kroppen og denne informasjonen går inn til ryggmargen og videre til hjernen.

Øverste del av nakken

Nakken er programmert til automatisk å la hodet følge sanseinntrykk fra syn og hørsel. Ser vi noe som beveger seg i synsfeltet eller hører en lyd bak oss, vil vi automatisk snu hodet for å orientere oss. Nakken er også programmert slik at vi automatisk vender hodet i kroppens bevegelsesretning. Balansesentrene får også hele tiden viktig informasjon fra leddene øverst i nakken om hodets stilling i forhold til kroppen.

Balansesystemet er helt avhengig av korrekt informasjon fra muskler og ledd øverst i nakken. Feilfunksjoner og nedsatt styrke i den dype nakkemuskulaturen kan ofte være en årsak til svimmelhet.

Andre årsaker til svimmelhet:

  • Stress, uro og angsttilstander
  • Bivirkninger av medikamenter
  • Sykdommer i sentralnervesystemet
  • Sirkulasjonsproblemer
  • Høy alder

Kiropraktikk og svimmelhet

En grundig undersøkelse av nakkens funksjon er alltid nyttig for de fleste pasienter med svimmelhet da hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge der. Kiropraktoren vil da kunne gi deg effektiv og trygg behandling for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-muskel-skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet. Feilfunksjoner i nakken vil også kunne forsterke andre svimmelhetstilstander slik at behandling av disse kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg ved svimmelhet.

Balansetrening

Det beste rådet for å forebygge balanseproblemer er aktivitet som stimulerer balanseapparatet. På samme måte som muskulatur, skjelett og ledd er avhengig av aktivitet og trening må balanseapparatet holdes i aktivitet. Hvis enkelte deler av balanseapparatet er skadet kan andre deler av systemet effektivt trenes opp for å kompensere for dette.

Treningen ved svimmelhet har som hensikt å utfordre balansesystemet slik at man får bedret balansefunksjonen. Spesielt ved høy alder er det viktig med bevegelse- og balanse trening. Mange skader og fall skyldes dessverre svimmelhet og kunne vært unngått. Det kan også være nødvendig å trene opp nakkens styrke i forbindelse med svimmelhet som stammer fra nakken.

Treningen må tilpasses graden av plager. Snakk med din kiropraktor og få gode råd.